Elins grønnøyde grublerier.

At hun ikke kjenner meg igjen.
At jeg ikke får fortalt alt jeg vil dele med henne.
At hun har vært den viktigste personen i oppveksten min, og at jeg så gjerne vil at hun skal vite det.
At det å havne på sykehjemmet på denne måten var den aller verste skjebne hun kunne tenke seg.
At hun har vært verdens aller beste bestemor, og nå dør hun sakte mens hun fortsatt lever..

Det er så godt å være "Heilt heime" i Pappaheimen, og bare ikke gjøre noe som helst.

Selv om vi kom frem ganske seint i går (etter en småskolebarnmammas standard, vel og merke), så fikk vi nyte en herlig felles kveldsmat med nybakt ost- og skinkekringle.
Mat sammen med de jeg er aller mest glad i- what's not to like? ♥

Fredagen har blitt brukt til effektiv avslapping, jeg og mannen har sovet lenge (med påfølgende ryggkink), og Guttene har fått være med Far til et spennende og litt skummelt sted med gnister, varme og flytende jern.
Nei, ikke helvete. Jernstøperiet. (Her skulle det egentlig vært et bilde av opplegget, men siden jeg ikke fikk til å snu det, så ble det ikke noe av..)
Uansett, Guttene er til daglig ikke spesielt utfordrende, men når vi er her er de totalharmoniske! Timesvis med Lego, det skjer ikke hjemme.. Det er tydelig at de koser seg.

Mammaen og bonuspappaen koser seg også. Her "sør" har de jo til og med sol! Ganske lenge også!
Og sånn ser det ut når den går i skjul bak Stetind. (Norges nasjonaaaalfjell, faktisk!)




Snart er det middag. Det er fortsatt mye igjen av helga, mye tid til familie, kos, lego og lutefisk.
Helt greit, kjenner jeg. Det blir også tid til et besøk på sykehjemmet, det blir kanskje ikke så greit.

Vi gleder oss masse til en fredelig helg i Pappaheimen.
Det er alt for lenge siden sist vi var der.

Bare skarve tre timer til av dette først:

Bra det ikke er jeg som kjører.
Ikke bare hadde det vært direkte ulurt å blogge fra mobilen da, men all statistikk peker i retning av at jeg kommer til å sovne ganske snart..

Den trange og mørke jernhjelmen har sluppet taket, og ting føles bedre. Jeg nekter å tro det skyldes Gerimax.
Nekter, sier jeg! Tror heller min kjære kan ta æren, av flere grunner.

I går var det ny forestilling med Gratis Øl (teatersportlag.) og som vanlig var det helt hysterisk morsomt. Man skjønner det er populært når lokalet er smekkfullt to timer før forestillingen begynner, og man skjønner man har flirt MYE når man er søkksvett, har vondt i magen og pulserende hodepine.
Uten å ha drukket alkohol. (For det er ikke gratis øl altså.)

I dag har jeg (også) hatt fri, og har vært en tur i byen. Der fikk jeg blant annet gleden av å lese kunstferdig utformede reklameplakater. Jeg lurer på hvilket byrå de bruker? Bare Penol, kanskje?

Jeg fikk også tatt en tur til frisøren for en etterlengtet hårklipp, og endte opp med skikkelig Afrikakort hår.
(Og før antirasistene ifører seg slosshansker; Afrikakort er så kort som håret blir når den faste frisøren skal på lang ferie til, ja nettopp.....Afrika. Da må håret klippes så kort at det holder seg sånn en stund.)
Omtrent så kort som jeg klipte Minsten på mandag. Selv om jeg ikke skal til Afrika.

Da vi gikk til bilen etter forestillinga i går var det så mye nordlys at vi omtrent gikk på havet (parkert på kaia, må vite), og det var nesten så jeg misunte turistene som så nordlyset for første gang.
For når jeg syns det er så vakkert, som har sett det mange ganger, hvor vakkert må det ikke da være når man ser det for aller første gang?!

Også himmelen da. Den rosa himmelen. Det er jo så fint. Og snart er det helg. Skikkelig familiehelg.
Jeg gleder meg. ♥

Jepp. Fri i dag, etter arbeidshelg.
Litt snodig turnus syns jeg, ettersom jeg absolutt mener at ei kveldsvakt søndag bør etterfølges av dagvakt mandag for å få "overlevert" helga til de som kommer på jobb. Når det er sagt, så var det fantastisk godt å ha fri i dag..
Det har vært en lang arbeidshelg, der jeg i tillegg til de vanlige syslene har vært tvunget til å tenke over hvorfor jeg gjør som jeg gjør siden jeg har hatt student med meg. Jeg har også hentet kull i en mørk kjeller og fått bistand av totalt fremmed mann til å løpe i gang en arbeidsbil med flatt batteri.

Lørdag var det soldagen i Tromsø (og ja, det er en stor greie når sola kommer tilbake etter å ha vært borte i to måneder!), og alt lå til rette for at vi kunne være ute for å bivåne det etterlengtede synet.
Den intense lykkefølelsen av de første solstrålene uteble allikevel.
De første solstrålene kom nemlig inn et vindu, og traff et bilde på et rom der vi var. På bildet var det skrevet med skjeve barnslige blyantbokstaver: "Glad i deg kjære bestefar."
I senga under bildet ligger han som noen er så inderlig glad i, og har kort tid igjen av livet.

Av og til syns jeg det er fryktelig tungt å forholde seg til at liv og død har en så hårfin grense.
Livgivende sol. Dødbringende sykdom.

Så ja, det var godt å ha fri i dag. Ekstra godt å bli med på luftetur til en fredelig perle i verden. Og om du bor i Tromsøområdet, så er en tur til Bryggejentene definitivt noe å få med seg.

Fantastisk utsikt.

Og bare SE på den fine lampa! (Jada, til salgs ja!)

Det å kunne drikke kaffe på en koselig butikk/kafé, mens man ser ut over havet og hører på
ingenting! Ikke biler, bybråk eller elektrisk støy, bare total ro... Det er lykke.

EKSTREMT dårlig kombinasjon.
Halvblanke badegulvfliser, ullsokker...

...og glansspray.
(Som yours truly av og til bruker i håret for å føle seg litt mer glamorøs. Hvem tror jeg jeg lurer, egentlig?)

Disse faktorene kombinert resulterte i et badegulv så glatt at Naf øvingsbane fremstår som et grustak til sammenligning.

Om dette er noe du VIL ha, så er det bare å kjøre på med ovennevnte komponenter.
Om IKKE, så lar du være.

(Og legger litt innsats i skrubbing av fliser heller. Samt litt trøsting av Størsten som entret badet med en kroppért salto.)

Det tar på å jobbe helg.
Hele den koselige lørdagsettermiddagen etter jobb forsvant i stor grad under pleddet på sofaen, der jeg har sovet tungt og drømt merkelig.

Først i halv titiden i kveld våknet jeg såpass at det fungerte med litt mat. Jeg er så skuffet over meg selv, at jeg ikke har mer energi når jeg ønsker det.

Gi meg energi! Sol! Ferie! Normal døgnrytme!

Godt at jeg har en mann som tåler en del, og som ble med ut på luftetur i tolvtia for å se på nordlys og stjernehimmel.

Vemodig vakkert var det.

(Bildet er rappet fra Linda på facebook som faktisk KAN ta bilder. Håper det går greit.)

HELDIGVIS- jeg er veileder til en flink, voksen og vitebegjærlig student det er skikkelig tak i!
O'lykke!
Så mens hun er inne og bistår med kveldsstell (jeg har ikke bare kastet henne inn der altså, hun syns det var helt greit. Av og til passer det svært dårlig med tre mennesker på et lite bad!), så sitter jeg på "kontoret" og jobber med viktige ting.

Prøver å knekke level 99 i Bubbleshooter.

Forresten, da vi var på Prix tidligere (i pausen ja!) så jeg en frukt som var helt lik den fisken i "Stor ståhai" som blåser seg opp når han blir sint.

Også hadde de en type frukt som så ut som de ønsket å rømme:

Jada. Sånn går no dagan.
Men i morgen får vi kanskje se sola!

En veldig rolig start på dagen.
Klokka er snart tolv, og jeg befinner meg i sofaen iført morgenkåpe. Så langt i dag har jeg sovet ganske lenge, lest avisen, og kokt en kopp te. Te i yndlingskoppen, det er fint.


(...selv om det tok innmari lang tid før vannet boblet i vannkokeren. Åpenbart.)

Kanskje jeg skulle spise litt? Det er ikke så lenge til jeg skal på jobb, og jeg leker at det er helg akkurat nå i stedet. Jeg sløver som om det er lørdag morgen og jeg har fri.

Men det er klart; noe har jeg jo gjort!
Husarbeidet som alle ramser opp som husarbeid men som egentlig ikke er arbeid engang; nemlig klesvask. Og enda maskinen jobber som en helt med å vaske håndklær og slikt i over to timer, så blir jeg litt muggen når tiden kommer for å bidra med min del. Henge klær til tørk. Det tar max fem minutter. Jeg bør nesten gjøre noe annet også for å fylle husarbeidsalibiet. Støvsuge kanskje..

Jeg er trøtt. Kjenner at jeg er litt ambivalent til å tilbringe arbeidshelgen med fersk sykepleierstudent. Det krever jo at jeg oppfører meg som supersykepleier med svar på mange spørsmål!
Det er jo ikke sikkert jeg har alle de svarene. Det er i grunnen meget sannsynlig at jeg ikke har alle svarene.

Jaja. Vi får finne ut av det sammen. Og om hun er såpass tøff som hun virker, så kan det jo bli en fin helg for meg. En helg med personlig assistent.