Som man ser det.

Det sies at det man ser gjenspeiler det man har lært og det man tenker.
Siden alt er tillært over tid, vil man ikke kunne "se" det samme ved å se på det samme.
Som når man stirrer på en stjernehimmel. Noen vil se et uryddig mylder av stjerner, mens andre ser tydelige formasjoner og stjernebilder.

På samme måte vil et barn som ikke er blitt "opplært" til å se det sånn som vi voksne, bare se delfiner på dette bildet:

Og på samme måte vil ikke Minsten tenke noe om bildet i leseboka hans:

...eller Størsten, om teksten i hans lesebok:

Mens JEG derimot...jeg sliter!

Morsdag.

Da jeg var ferdig med å forsere snøskavler på jobb, kunne jeg kjøre hjem til ferdig middag.
Fantastisk! Jeg stemmer herved for minst en morsdag i uka. Onsdag, morsdag, fredag.
Det kreves jo kun minimalt med endringer på eksisterende kalendere for å kunne gjennomføre!
Samtidig slipper vi den fryktede torsdagen! (Du vet, når du er sliten som om det burde vært helg, også er det ikke det.)
Det hadde kanskje ikke blitt helt det samme..
I allefall; jeg fikk middag, blomster, kort og gave fra stasguttene!

De minste hadde nok fått hjelp av den største.
I <3 hjerter.
Så fikk jeg sove middagslur på sofaen mens de andre tre var ute og flyttet på snø og fotballen, og da jeg våknet (med en hel pytt ulekkert sikkel på kinnet!), så fikk jeg sannelig kaffe og kake!
Ah!

Guttene blir her til tirsdag, så i morgen ettermiddag blir det kino allikevel. Hurra for den bestøvlede katten!
Vi har tilogmed kjøpt billetter.
Greit å være litt i forkant, sier Marita.

Dagens jobb-outfit!

Vinterklær. Lue og votter.Gamasjer. Tada!

Vi har nemlig fått snø igjen.
Også denne gangen; alt på en gang. Jeg hadde arbeidshelg før jul også da all snøen kom på en gang.
Siden vi starter på jobb før snøplogen våkner, kan det bli ganske interessant å ta seg fram på små sideveier. Det er også veldig festlig å måtte koste og avdugge (som ikke må forveksles med bedugge) bilen mellom hvert besøk.

Jaja. Endelig har jeg fått det jeg har bedt om; mer snø.
Egentlig er det jo veldig pent.

Dagens:

Kjempegode idé:

At jeg og Marita hadde tenkt i dagevis at vi skulle ta med Guttene på dobbeldate påkino i dag.
Da vi kom for å kjøpe billetter var det utsolgt. Da var klokka kvart på tolv. Neste støvlepus i 2D ville vises på lerret 16.30. Vi tenkte at det ble for lenge å vente, men trakk ut tia på mye av ingenting i byen, og gikk tilbake halv tre for å kjøpe billetter til neste forestilling.
Guess what? Utsolgt igjen. Så da dro vi heller på biblioteket med bøyd nakke, og så- hjem. Sukk.
Skulle tro vi aldri hadde vært på kino før..


Ran:

Milkshaken på Grom. Det irriterer meg fortsatt litt.

Facebooksitater i forkjølelsestia:

"Det er mye god mat i en tett nese.."
"Det er ikke honning alt som kommer fra bihuler."


Plakat:

Nei, hva kan man si?

Store utskeielse:

Da jeg hentet Døgnvillbillettene våre på kinoen (noe måtte jeg jo kjøpe mens jeg var der..).
Så, i mars blir det festival. Og Elton John. Sikkert både øl og kjentfolk også. Det blir nok fine greier!

Forening jeg aldri har hørt om:

Brikkelauget. (Der voksne har lov å være klossete.) En interessegruppe for voksne Legobyggere, faktisk.
En av dem har også brukt omlag 200 timer og 4000 legobrikker på å lage en ungefär kopi av Verdensteateret kino her i byen. Det er ganske imponerende. Jeg liker lego.



Nostalgi:

At vi lånte film på biblioteket. "Brødrene Dal og spektralsteinene." Åtte episoder unnagjort so far.
Det er genial underholdning for liten og stor altså!

Pussige skue:

En båt med magesjau.
Minsten: "Det e jo ikke akkorat våt bæsj. Mer..båt bæsj.. Hihi.."



Grem:

At jeg har jobb i morgen og søndag. Jeg har jo nettopp hatt arbeidshelg jo!

Lykke:

At det har vært en fin fridag med ungene, at vi har hatt en koselig kveld med pizza og film, og at vi kan sove lenge i morgen tidlig. Ah.

Wild child..

Størsten på kaféen;
"Kan æ gå ned en tur?"
(Kafé i 3.etasje, red.anm.)
Jeg: "Ja..? Ka du skal?"
Han, med rampeblikk:
"Oppholde mæ i trappa!"

Det koster å være mor.

Så..vi har fri sammen i dag.
Jeg har fri før arbeidshelg, og Guttene har planleggingsdag.
I den anledning hadde vi planlagt å gå på kino.
Eller, vi hadde tenkt.
Planlagt var vel å overdrive, siden det var utsolgt da vi kom på kinoen, 20 minutter før filmstart..
Så da ble det kafé i stedet.

Hvordan kan man forsvare at man tar betalt 62 kroner for en milkshake?
To kuler is+melk=sekstito.
Hvordan kan jeg forsvare at jeg faktisk betalte det...?

Jeg kan ikke forsvare det. Men det er koselig å gå på kafé da.
Så kanskje det blir kino senere heller?

Enklere liv.

I dag fikk jeg en reklamemail fra Enklere Liv. (Og ja, jeg har kjøpt noe derfra en gang.)
De ville gjerne fortelle meg om nyhetene sine, og jeg hadde lyst til å dele det her.

Fuglekasse. Vel og bra. Men. hvordan inviterer man en fluesnapper? Står det FLUESNAPPER på den ene døra som følger med? Kan den lese? Må man sende invitasjon? Er det nok å ha fluer tilgjengelig? Her hoper det seg opp med spørsmål!

 

Også denne da! En skjeskål! Det er jo genialt! For skarve 89 kroner får man denne glimrende devicen, som kommer i to farger, og kan vaskes i oppvaskmaskin!
Dumme, dumme meg som har brukt et tefat til sånt i alle år..

 

Notatblokk. Til dusjen. Kan også brukes ute i regnvær, eller i båten.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt behov for rask tilgang til en 95-kroners notatblokk på noen av nevnte steder. Men jeg lurer på om den kan brukes i basseng også...?

Der har jeg heller ikke bruk for den.



Fotballtrening og gjærbakst.

Jepp. Det oppsummerer i grunnen ettermiddagen.
Størstens fotballtrening gikk bra helt til han mottok et utilsiktet roundhousekick i skarpleggen.
Leggbeskyttere er fine greier. Om han ikke hadde hatt det hadde vi nok hatt en langt kjedeligere kveld, sannsynligvis på legevakta eller tilsvarende.

I stedet for blå tusj på gips, får han heller et autentisk mørkeblått merke rett på huden.
Det enkleste er ofte det beste.

Da vi kom hjem ble det baking. Egentlig skulle det bli horn, men jeg gadd bare å lage to. To store.

Neida. Joda. Neida. De skal være sånn. Eller, det skal de jo ikke.
Det skal være som en ring. En ostering. Dette ble en ostese. (Oste-C.)
Viser seg at den smaker det samme. Pluss at den er lettere å skjære av.


Kveldsmaten vår ble altså is (på leggen til Størsten) og ostese. Ostogskinkese, faktisk.


Som vanlig gjør fersk gjærbakst underverker for magemålet..
Nå ligger jeg på sofaen og angrer litt, jeg er fortsatt stappmett og føler meg som en ulekker kjøttballong.

Satser på at jeg er deflatert til i morgen kveld. For da kommer mannen hjem. Yey!

Nakent og vakkert.

Jeg elsker denne sangen. ♥

Kalde klager.

Fy fader som jeg fryser. Mest på høyre fot.
Jeg sendte avgårde en klagende sms til min kjære pappa tidligere i dag der jeg sutret over våre 20 kuldegrader. Dette er hva jeg fikk i retur:


...med klar beskjed om at i Tromsø var det bare mildvær. Lite sympati å spore der altså.
(Men han var på jobb øverst i Finnmark! Der bruker det å bli kaldt! Det er juks!)



Her frøs både havet og Hurtigruten. (Bilder tatt med liv og fingertupper som innsats.)

Minstens fotballtrening i dag var heldigvis flyttet til i morgen. Dette var definitivt dagen for å sitte inne.
Sitte inne og stirre mot veggen der det burde stått en ny flott vedfyringsovn. Det å ligge på matta foran panelovnen er ikke like stemningsfullt. Eller like lunt.

Guttene er tilbake i mammaheimen, og har fått walkietalkier som de kan anrope hverandre med når de ikke er i nærheten av hverandre. Sånn som hvis den ene er på do og den andre på boden foreksempel.
(Refleksvest innendørs? Jepp. De kledde seg ut som "nån som jobbe på en flyplass.")

Jeg måtte også bytte frekvens på leketøyet da vi fikk anrop fra et vilt fremmed menneske, en voksen mann som ropte "HALLO? ÅVER!" som om det var hans eneste oppgave i livet.
Interessant.

Kjæresten er på kurs på den andre siden av landet. Han dro i ettermiddag, og vi savner ham allerede.
Det kommer til å bli uhyggelig kaldt når jeg må legge meg i kveld.. *sukk*

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011
Elin

Elin

35, Tromsø

En undrende sjel som ler av det meste, men som likevel oppfatter alvoret når det er nødvendig. Sykepleier og tobarnsmor med et godt trent øye for uviktige detaljer.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits